Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Twin Peaks sesong 3 er her! It’s back in style again

[Skrevet av: Tore Andre Øyås den 22.05.2017]

Det var en gang en tid hvor tv- og serielandskapet var veldig annerledes enn i dag. Utbredelsen av tv-kanaler, kabel og parabol, var så vidt begynt å bli vanlig. Her hjemme i Norge var det likevel stort sett NRK folk så på, det var den tiden da statskanalen fremdeles var det naturlige og eneste samlingspunkt når tv-skjermen ble slått på.

Annonse:

Året er 1990

Det er høst, 1990, og NRK velger å vise en helt ny amerikansk tv-serie hvis navn er Twin Peaks. For de aller fleste var serieskaperne David Lynch og Mark Frost til nå helt ukjente. Seriens fortellerstil, stemninger, karakterer og narrative mysterium var også et godt bilde på noe som var litt ukjent. Det skulle nemlig vise seg at serien åpnet opp folks mentale sanseapparat i møte med tv-fiksjonens rammer og muligheter.

Allerede etter pilotepisoden var mye av grepet festet, for mysteriet rundt hvem som drepte Laura Palmer skulle i ukene som fulgte samle ”en hel verden”, inkludert tusenvis av norske familier. Twin Peaks introduserte med sin første sesong folket for noe man aldri helt hadde sett maken til!


Det etablerte utfordres

Tv-serielandskapet frem til dette hadde i stor grad bestått av amerikanske komiserier og såpeoperaer. Vi husker alle tidligere suksesser som Dynastiet, Falcon Crest, Cheers og Hotell I Særklasse.

Med Twin Peaks kom noe virkelig nytt. Ikke bare ble handlingen sentrert rundt et særs mystisk dødsfall, men menneskene var også mystiske, de syntes nesten alle å holde på hemmeligheter og egne sider som vi ikke helt fikk tak på.

Interessant nok føltes mange av dem likevel også ganske likandes, sjarmerende og varme på sitt vis. Kombinasjonen ble et svært stort rollegalleri hvor veldig mange av karakterene ble som et lite mysterium i seg selv, mens tidvis glitrende regi bandt dem sammen på en fascinerende og oppslukende måte.

Selve motoren i første sesong var altså mysteriet rundt hvem som drepte tidligere skjønnhetsdronning og miss Twin Peaks, Laura Palmer. Men, Lynch ville mer enn bare drive denne mordgåten fremover. I dette lå også en dybde og en mangesidighet som de langt enklere og ofte mer overflatiske såpeoperakarakterene sjeldent hadde. I kombinasjonen humor, særhet, digresjoner bort fra hovedhandlingen, spenning og skrekk, formet Lynch og co en så fyldig pakke at man nærmest umulig ikke kunne finne én eller faktisk tretti karakterer å bli revet med av i serien.

Mengden av ubesvarte, ulogiske og ofte uforløste sider ved handlingen og karakterene, er noe som virkelig kjennetegner serien. Da produsenter og tv-kanal etter hvert regelrett krevde at Lynch skulle avsløre morderen, falt også seertallene drastisk i ettertid, i hvert fall i USA.

Lynch selv har uttalt at det aldri trolig var meningen at serien skulle avsløre morderen, noe som sier litt om både ambisjonene og hele tankesettet rundt denne seriens narrative åpne og mystiske landskap.


Litt mer å tygge på


Der man i stor grad var vant med krim hvor en typisk detektiv løser hele gåten til slutt, ja der hang mange ubesvarte spørsmål igjen i luften i Twin Peaks. Igjen satt man med mye surrealisme og en seriemessig form som virkelig ga folk litt mer å tygge på.

Rammene for både såpe, krim og egentlig hele tv-serien som genre ble dermed sprengt og Lynch viste at også serier, og ikke bare film, kan gjøres annerledes, ja gjerne svært annerledes. Serien kan slik sies å også ha lidd under ”kravet” for en mer lukket og avslørt slutt på mysteriet, og sesong 2 fortsatte da også mer i egne sære baner, uten å gi svar på alt denne gang.

Twin Peaks sin innflytelse på senere serier, og filmer, kan være vanskelig å påvise dog. Det er ikke enkelt å si at ’den’ og ’den’ serien bevisst er inspirert av Twin Peaks. Det er likevel flust av både uttalte og mindre tydelige innflytelser å skimte i serier som Lars von Triers Riget, amerikanske Frustrerte Fruer, Seks fot Under, Sopranos, med flere, alle serier som gjerne fokuserte mer på karakterene enn bare på hovedplottet. Twin Peaks åpnet slik dører, både mentalt og idémessig, for nye veier å skape fiksjon på.


Ingen ’binge’-muligheter den gang

En interessant side ved tiden og tv-landskapet, dog svært avgjørende for både seertall, seerengasjement, med mer, er det faktum at man i 1990 måtte vente en hel uke på neste episode av en tv-serie. Tenke seg til! I dag høres dette sikkert helt uhørt ut, for man kunne verken laste den ned lovlig eller ulovlig, ei heller på noen som helst måte binge serien i ett jafs. Tanken på hvor ulidelig spennende det må ha vært å vente på neste episode slik, mens hele familien, arbeidsplassen og vennegjengen snakket om siste episodes mange cliffhangere, er en veldig morsom og fascinerende ting å se tilbake på i dag.

Vi har ikke lenger så store tv-snakkiser som gjør seg like gjeldende i dag. Det er et så stort hav av tv-serier, at selv om man skulle ville snakke om de 50 største seriene til enhver tid, ja så er det ikke gitt at verken naboen eller arbeidskollegaen din har sett en eneste episode av den samme serien som deg.

Slik var ikke tilfellet på 80- og 90-tallet altså, for da hadde ”alle” sett Dynastiet, Melodi Grand Prix, Casino eller Twin Peaks. Bare musikken til Angelo Badalamenti er for lengst legendarisk og viste med bravur både viktigheten og effekten av hvor fargende musikk, toner og stemninger kan være for en tv-series helhet.

Nå gjenstår det bare å se om seriens magi også vender tilbake, et kvart århundre etter at forrige sesong ble avsluttet. Sesong 3 starter altså i dag, den 22.mai på HBO Nordic, består av 18 episoder, alle skrevet av David Lynch og Mark Frost, samt regissert av Lynch selv. Det går vel knapt an å ha større forhåpninger knyttet til comebacket til en tv-serie!

Diskusjon

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.