Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av The Piano, fransk film fra 1993

Drama, Romantikk Spilletid: 121 minutter Aldersgrense: 11 år

Enestående skuespill i en enestående film

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 29.07.2010]

Vi er på 1850-tallet og skal til New Zeeland der den stumme Ada og hennes mann Alistair ankommer det nye landet med båt. Hun kommer med sin datter og et piano som hun spiller på både titt og ofte. Men Alistair ser på det som et for stort prosjekt å frakte pianoet fra stranden de ankommer på og opp til huset sitt og bytter bort pianoet mot et landstykke med naboen Baines. Det er da Baines lar Ada få tilgang til sitt lidenskapelige instrument i form av at hun gir ham pianotimer. Men det utvikler seg til litt mer enn bare pianotimer mellom dem og det blir en farlig kjærlighetsaffære som får større følger enn de hadde ant når startet...

Annonse:

Det kan være litt vanskelig å få tak på filmen innimellom, men når jeg gjør det blir dette riktig så overbevisende. Jeg oppfatter filmen som veldig poetisk i sin fortellerstil. Den er et flott kunstfilmdrama. Om du ikke liker filmer som går litt tregt fram er dette ikke filmen for deg, den er også noe merkelig til tider. Det er nok ikke alt som er like lett å skjønne seg helt på i filmen. Det hele begynner ganske enkelt med at hovedrollefigurene ankommer en ny plass med pikk og pakk. De blir da gradvis kjent med sine nye omgivelser. Om du er ute etter spenning, er det slutten som er mest egnet for deg. Da skjer det en hel del og det blir riktig så interessant å se hvordan dette ender.

Piano ble nominert til hele 8 Oscars. Blant annet for beste film og regi, og filmen klarte å kapre tre av prisene. På regi finner vi Jane Campion som gjør en fantastisk stykke arbeid med denne filmen. Hun står også for manuset som er solid utformet. Det føles som en litt kreativ og original måte å angripe en film på. Jeg tenker at man gjennom et instrument klarer å lage så mye oppstyr og utformer en historie rundt dens traktør og de rundt henne. Karakterene er også ganske godt utformet og jeg føler at jeg lærer dem godt å kjenne gjennom filmen. Musikken er også nydelig i filmen og er selvfølgelig i form av pianomusikk.

Skuespillerne står i en særklasse i denne filmen og bærer den nesten alene på sine skuldre. Holly Hunter er gnistrende som den stumme Ada. Hun klarer å formidle henne på en utrolig måte og det uten å si et enste ord. Den prestasjonen står det en meget stor respekt av. Som hennes datter Flora finner vi Anna Paquin. Også hun også er også enestående i sin prestasjon i denne filmen. Det er sjelden man ser barneskuespiller med et slikt register og hun har heller ingen enkel rolle som tolk for sin mor, og da den alle skal snakke med for å forstå moren. De andre skuespillerne gjør også sitt til at dette blir minneverdig og Harvey Keitel og Sam Neill er ganske god i rollene om de to mennene som kjemper om Adas gunst, til tross for at hun egentlig er gift med en av dem.

Så hva synes jeg? Jo, ja, det er jo forsåvidt en enestående film med et gripende drama om kjærlighet som ikke får utfolde seg så fritt som det etter vår tid kunne lett gjort. Vi får også selvfølgelig noen som føler seg sviket når konen står i med en annen og nekter å elske med ham. Dette er når det står på som verst veldig severdig. Dette er en slik film som blir bedre og bedre ettersom man tenker tilbake på den, etter at man har sette den. Om du ikke er av den mest kunstneriske typen, kan du framdeles få litt ut av dette, men du må bare ikke slå av selv om du skulle kjede deg i begynnelsen. Det fordi situasjonen blir mer og mer betent jo lenger ut i filmen man kommer. Dette var for meg en sekser og en god anbefaling om man liker romantiske drama eller bare er ute etter å se noe litt annerledes og litt poetisk. Dette er en strålende film, men den er nok ikke noe for alle.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- In the Cut - Omtrent like hyggelig som å vaske bosspann med håret

Diskusjon

29.07.2010 sier Kristine Oseth Gustavsen: Jeg har hatt lyst til å se denne siden jeg hørte filmmusikken (som er nydelig, noe du helt sikkert fikk med deg). Og så får den sekser av deg og, a gitt. Nå gleder jeg meg til jeg en vakker dag får sett den!
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5 av 6 - 21 stemmer)

Kritikker i media

  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Commonsensemedia.org
  • Chicago Sun-Times
  • Apollo Guide
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Empire
  • Austin Chronicle
  • Reelviews.net
  • Internet Reviews
  • Arbeiderbladet

Land:

Frankrike, Australia, New Zealand

Språk:

Engelsk, Maori

Filmselskap:

CiBy 2000, Australian Film Commission, New South Wales Film & Television Office

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.