Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Mama, spansk film fra 2013

Grøsser Spilletid: 100 minutter Aldersgrense: 15 år

Du kødder ikke med Mama!

[Skrevet av: Tore Andre Øyås, Dato: 03.04.2013]
To små jenter forsvinner i skogen etter en brutal bilulykke. Flere år senere kommer de til rette igjen og begynner et nytt liv med en annen familie. Men, noe eller noen er imidlertid med dem og nekter å gi slipp på dem.
Annonse:

Søstrene Victoria og Lily blir tatt hånd om av onkelen sin Lucas og hans samboer Annabel etter å ha blitt funnet i ei hytte i skogen. Som to slags ’Mowgli’-jenter er de begge svært preget av fem års liv ”alene” i ei hytte. Både deres fysikk og psyke er en blanding av dyrisk og svært skadet etter å ha bodd sammen med noe/noen de selv bare kaller for ’Mama’.

Guillermo del Toro er medprodusent på ”Mama”, noe som i seg selv burde få skrekkentusiaster til å sikle av glede. Hans regi og medvirke på filmer som ”Pans Labyrint” og ikke minst ”The Orphanage” ga oss skremmende effektive og creepy filmer som har gjort del Toro til en av vår tids store skrekkskapere. Mon tro om ikke også ”Mama” kunne blitt hakket bedre i hans regi…

Langfilmdebutant Andrés Muschietti er absolutt et navn å se opp for i tiden fremover, noe den første delen av debutfilmen hans mest underbygger. Utover i ”Mama” er det dog som om han faller for fristelsen av å vise stadig mer og mer av det overnaturlige, kanskje fordi han har tilgang på sitt første storbudsjett og egen CGI-stab. Når det gjelder fremstillingen av selve Mama-karakteren er det imidlertid i varierende grad at vi skremmes av henne. Dette er blant annet fordi hun synes å forandre fasong og stil i tide og utide, det blir noe difust rotete over fremstillingen. Et kjent spenningsgrep sier dessuten at det er mer spenning i det man ikke kan se enn i det man nettopp ser, noe Muschietti synes å blåse en lang marsj i.

Denne overbeskyttende mammaen fra helvetet klarer likevel garantert å skremme vettet av deg. Som den særs overbeskyttende og sinte dama hun er klarer hun gang på gang å overbevise oss om at du ikke må kødde med henne eller barna ”hennes”. Særlig i starten av filmen og i enkelte scener spredt utover vil man kunne komme til å få seg en støkk. Dette er imidlertid mest fordi skingrende høy brutal lyd smeller i ørene og trynet ditt i ny og ne, et egentlig irriterende feigt filmatisk grep som ikke har så mye med ekte skrekk å gjøre spør du undertegnede.

I den daffe og forglemmelige nyinnspillingen ”House at the End of the Street” fra i fjor så vi Jennifer Lawrence hadde hovedrollen, og i ”Mama” ser vi Jessica Chastain i førersetet. Begge disse var Oscar-nominerte i år. Hvorfor slike store stjerneskudd nærmest alltid faller for lysten til å prøve seg i en skrekkfilm er ikke uforståelig i det hele tatt, det er sikkert veldig morsomt, bare så synd at selve filmene de spiller i sjeldent er like sterke som skuespillerne.

Når dette er sagt, Chastain bringer likevel en god tyngde, troverdighet og stødighet inn i historien. Hennes karakter er dessuten såpass annerledes at hun faktisk ikke engang vil ha disse to jentene fra starten av, men godtar dem fordi mannen hennes vil ha dem og er onkelen deres. De to jentene som spiller dem er dessuten veldig gode og passende, spesielt hun som spiller lille Lily er fascinerende, den yngste og mest traumatiserte av dem.

En av danskenes store stjerner for tiden i Nikolaj Coster-Waldau har rollen som onkel Lucas. Han er kjent igjennom suksesserien ”Game of Thrones” og det er klart at både han, Chastain og barna både løfter kvaliteten og hever severdigheten ved ”Mama”.

”Mama” sliter helhetlig dessverre litt med klassiske grøsserutfordringer. Enten bør man holde på mystikken ved ikke å fortelle og vise for mye, eller så bør man satse på å vise og skremme igjennom effekter og tydelige bilder. Det starter som den første varianten men fortsetter mer og mer over i den andre, for så å overforklare og vise alt på slutten. Slik sett føles den feigt tydelig der den ikke makter eller tør å holde noe tilbake på mystikken slik at man etterpå føler at noe skummelt henger igjen. Det blir en lukket og ferdig historie, kjekt for dem som har slitt livet av seg i filmen, dog litt vel kjedelig og forutsigbart for oss som ser på.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- It - Sjeldent god skrekkblandet fryd!

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,4 av 6 - 38 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Stavanger Aftenblad
  • arilabra.com
  • IGN.com
  • This-is-cool.co.uk
  • Dagbladet
  • Filmfront
  • Bergens Avisen
  • Avisa Nordland
  • Politiken (Danmark)
  • Cinemazone
  • B.T. (Danmark)
  • Filmsnakk.no
  • Side3
  • Filmmagasinet Ekko
  • Film-nyt.dk
  • skrekkfilm.com
  • Verdens Gang
  • Adressavisen
  • Natt&Dag
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Hamar Arbeiderblad
  • Filmforumet
  • Berlingske Tidene
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Defilmblog.be
  • Screenrant.com
  • Cinemablend.com
  • Bergens Tidene
  • Svenska Dagbladet
  • Rbnett.no
  • Cine.no
  • Filmskribenten.dk
  • Filmz.dk

Land:

Spania, Canada

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.