Logg inn
Bli medlem
Short film Run Faster
 
 

Anmeldelse av Purple Rain, amerikansk film fra 1984

Drama, Musikk Spilletid: 111 minutter Aldersgrense: 15 år

Prince-filmen er god på musikk og mote

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 08.09.2017]

‘The Kid’ (Prince) er en artist som livnærer seg ved å underholde på en populær nattklubb. Der er det hard konkurranse mellom bandene som spiller der. Den unge og vakre kvinnen Apollonia sniker seg en dag inn på klubben, da hun ønsker å prøve lykken som sanger og danser. Under en opptreden med The Kid, blir hun direkte betatt av musikeren. Etter opptredenen kommer hun i snakk med ‘The Kid’ og de finner raskt tonen. Men livet med en musiker som ‘The Kid’ er ikke lett. Han har det ikke så lett og bor hjemme med foreldre som krangler i ett sett. ‘The Kid’ har også problemer med å slippe folk innpå seg. Det gjør at forholdet til Apollonia blir en prøvelse og det går så langt at selv den gjeve spillejobben står på spill...

Annonse:

Dette er en film løst basert på artisten Prince sin egen historie. Jeg har aldri hatt et forhold til artisten Prince utover at jeg såvidt har hørt noen av sangene hans. Er heller ingen utpreget musikk-kjenner utover det som dukker opp på min vei. Men derimot har jeg et mye større forhold til film, og da jeg fikk den triste beskjeden om at Pince var død, tenkte jeg det måtte være spennende å se filmen han spilte i.

Filmen åpner på en konsertscene med Pince på scenen som fremfører ‘Let’s get crazy’. Vi får også se ham imponere med solospill på gitaren. Det første inntrykket som møter meg er at dette er passe spesielt. Særlig med alle de mange klippene med en masse forskjellig knask som er satt sammen med musikken i bildet. Noe man vanligvis ser mest av i musikkvideoer. Mange er også sminket veldig rart som om de skulle vært David Bowie-fans eller noe. Filmen virker også noe usammenhengende i begynnelsen med bare musikk og en rekke bilder klippet sammen. Det virker som om det er musikken som står i fokus i denne filmen.

En sanger og danser ankommer en konsert Apollonia. Det samme gjør en annen mer kjepphøy artist i gulljakke som er del av gruppen ‘The Time’. Han tar over for Prince sin rollefigur på scenen og gir Prince en lekse i det han går på om at han skal vise ham hvordan det virkelig skal gjøres musikalsk sett. The Kid spiller på et utested, men han spiller bare en sang som han selv plukker ut, det liker ikke innehaveren.

Prince ser litt merkelig ut med sin snåle pornobart, kinsjegg og fyldig krøllete men uten hockey i kombinasjon med sine pilotbriller. Hans rollefigur, The Kid, er den mystiske, frekke og spøkefulle badboyen alle jentene drømmer om. Baben i filmen viser også fordelene sine foran Prince i forsøk på en frekk og morsom badescene, men i likestillingens navn får vi ikke se utstyret til Prince. Som et lite plaster på såret får damene bare se hans glinsende bare overkropp. Vi får også en litt snål sexyscene der Prince beføler 'baben' med minimalt med klær på.

Det er fint lite handling i filmen. En konsert, en badetur, en tur på motorsykkel. Resten av filmen er dyrisk overøset av alt som ble sett på som mote på midten av 1980-tallet. Selve plottet i filmen er litt vel enkelt. Rollefigurene oppfører seg også litt simpelt og det blir også litt overkulhet og fremføring av noen replikker og fakter går litt over styr og stell.

Regissøren heter Albert Magnoli og dette var hans debutfilm. Magnoli har klart å legge mye kjærlighet inn i filmen, selv om manuset nok kunne vært mye spenstigere. En liten 'fun fact' er at regissøren også var manager for Prince en periode. Filmen er litt treg og langsom, men langt i fra dårlig. Magnoli viser at det bor en filmskaper i ham og får det virkelig til å svinge av filmen innimellom.

Musikken er veldig kul i denne filmen og overbeviser meg om at Prince har mye spennende på repertoaret som artist. Her viser han seg frem både som artist og låtskriver. Han viser at han er litt av en begavet musiker. Det er ikke veldig mye sang i låtene hans, men musikken trollbinder meg likevel. Musikken ble også premiert med en Oscar for beste originalsang.

Denne filmen bærer preg av å blitt laget på 1980-tallet. Det er musikken som er i førersetet og den står til seks på terningen, men ellers klarer ikke resten av filmen å følge like bra opp. Tidvis er dette faktisk mye bedre enn jeg hadde ventet på forhånd. Handlingen er jo litt småteit med en ung artist som blir forelsket i en pen ung kvinne. Han fremfører en rekke låter i filmen og mellom dem blir det litt småhandling som en rivalisering mellom en klysete annen artist, en liten badetur og flere turer på motorsykkelen. Men til tross for dette er faktisk Prince et flott midtpunkt.

Konklusjon
Selv om selve filmen er litt enkel i handling, er det musikken som står i sentrum, selv om dette ikke er en musikal. Purple Rain er også en veldig spesiell film til tross for sin forutsigbare rammer. Likevel er dette en film som føles ganske grei å se og er også et must for alle fans av Prince. Du får i alle fall et 1980-tallsportrett gjennom moter og musikk med heftige sceneshow. Og tittellåten "Purple Rain" er veldig kul og danner et fint utgangspunkt for filmen. Filmen er også en fin inngangsportal til Prince-sin musikkverden.


Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.

Les flere spalteomtaler: Klassiker


Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 17 stemmer)

Anmeldelser i media

  • Entertainment Weekly
  • Variety
  • slantmagazine.com
  • Filmfront
  • Cinerama
  • 80sreborn.com
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Arbeiderbladet
  • The New York Times
  • Empire
  • Verdens Gang

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, Water, Purple Films

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2017 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.