Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av A Man Called Horse, amerikansk film fra 1970

Drama, Western, Eventyr Spilletid: 114 minutter

En westernfilm med indianerne skikkelig i fokus

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 11.05.2019]

Vi befinner oss tidlig på 1800-tallet. USA er et ungt land i det en engelsk lord blir tatt til fange av en siouxstamme. Lorden blir gitt til høvdingens aldrende mor som hennes tjener. Gjennom oppholdet som tjener venner han seg gradvis til stammens levesett, og forelsker seg etterhvert i høvdingens søster. Men før han kan opptas i stammen, må han gjennomgå et grusomt ritual som overgår alt man kan drømme om i den siviliserte verden...

Annonse:

Det hele åpner med at hovedpersonen møter en tannløs mann som har vært ute å jaktet på såkalte præriehøns. I buskene lusker indianere hele veien etter som hovedpersonen treffer på flere og flere raringer av typen ‘den hvite mann’. Når indianerne spretter ut av buskene dreper de alle de snåle mennene. Like etter blir hovedpersonen tatt til fange av indianerne imens han bader.

Denne filmen minner oss på at Richard Harris også hadde et liv på skjermen før han ble for alvor kjent igjen som Professor Albus Dumbledore i de to første Harry Potter-filmene. Harris spiller bra i filmen som den underkuede fangen. Han skaper en tillitt til oss som smitter over på oss og vi føler sympati for dem stakkarslige og uheldige karen. Vi får se Harris gjennomgå en forvandling iløpet av filmen, fra hvit mann til å bli mer og mer indoktrinert med ‘fienden’.

Dette er en westernfilm som skiller seg litt ut i mengden. Vi får en litt annerledes skildring av noen siouxindianere i møte med nybyggerne. Gjennom filmen får vi se litt av hvordan indianernes kultur er. De lever et helt annet liv enn de som ser på seg selv som mer ‘siviliserte’. Indianerne lever i takt med naturen og har levd urørt i flere århundrer. Vi får her se et helt spesielt møte mellom kulturer.

For å gjenskape autentiske indianerkostymer og gi filmen en troverdig ramme, møtte produksjonsdesigneren også ekte amerikanske indianere. Det gjorde at klesdraktene og alt er føles mer autentisk i denne filmen enn det typiske inntrykket som Hollywood hadde gitt oss fra før av indianerne i westernfilmer. Filmen har gjenskapt indianerlandsbyer og mye av det kulturen til siouxindianerne har å by på.

Filmen har stor sjarme og humor allerede fra begynnelsen. Filmskaperne bringer frem mange stemninger. Dette er både morsom og rørende. Den er også dog noe cheesy scener til tider, men filmskaperne behandler indianerne stort sett med respekt. Det er en god del snåle typer vi blir kjent med gjennom filmen som jegerne i begynnelsen av filmen og franskmannen som ble tatt til fange av indianerne og overlevde fordi han spiller gal mann. Men i det store og det hele er dette forsøk på å skildre indianerne på troverdig vis fra deres eget ståsted.

Regien er ved Elliot Silverstein, kjent for westernfilmen 'Cat Ballou' fra et par år før denne. Alt er passe kunstnerisk skildret i ‘A Man Called Horse’ og deler nok folket i to om hva de synes om dette. Jeg liker westerfilmer og denne filmen gav meg en del å se. Filmen har flotte farger og er naturskjønt filmet med mange kule lokasjoner som beriker sanseinntrykkene som filmen gir. Musikken er herlig indianerinspirert med kule og fengende thememusikk. Vi får også oppleve alle årstidene med både snø, sol, regn og vind. Fotoet er bra skildret i mange kule kameravinkler og vi får skildret alt fra hverdagsliv til dramatikk på slagmarken i krig med andre stammer.

Det blir også noen veldig skremmende scener når hovedpersonen får oppleve en indianerfest med en rekke ritualer. Denne scenen er klippet med mange raske klipp i takt med indianertrommemusikken og med den dampende heten fra ilden som bakteppe, blir dette en ytterst stemningsfull og voldsom opplevelse, der filmskaperne forsøker å beskrive hva hovedpersonen gjennomgår av traumer i dette øyeblikket. Og slike øyeblikk får vi flere av i filmen.

Konklusjon
Filmen glir avgårde som et realt westerndrama, dog ikke veldig typisk til western å være. Vi følger alt fra indianerne og får en original historie om kjærlighet på tross av kulturer, som en mer voksen versjon av Pocahontas. Filmen seiler sakte frem og er litt i underkant av to timer lang. Likevel er dette nok en film som er mest ymtet på dem som er nysgjerrig på andre kulturer forskjellig fra en selv.

Undertegnede synes denne filmen var ganske interessant og premierer filmen med en litt svak femmer på terningen. Men jeg understreker at dette er en joker, selv for deg som elsker westernfilmer. Men filmen har en del kule øyeblikk og er bra laget i forhold til tiden. Etterhvert som filmen skrider fremover blir vi mer og mer kultivert i indianernes verden som er veldig fjern fra dagens hverdag med kjas og mas og teknologi i anmarsj. Slutten på filmen er også ganske spesiell på en måte som minner litt om store filmklassikere.

Terningkast: 5-




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Cat Ballou - Lystig westernparodi med musikalelementer

Diskusjon

Omtalespalte: Westernfilm

Her finner du omtaler av westernfilmer.
Les flere spalteomtaler: Westernfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 18 stemmer)

Kritikker i media

  • Filmfront
  • Filmcritic.com
  • Cinema Signals
  • ColeSmithey.com
  • Goatdog's Movies
  • Tyler Morning Telegraph
  • Susangranger.com
  • efilmcritic.com
  • Qnetwork.com
  • EmanuelLevy.Com
  • Laramie Movie Scope
  • Apollo Guide
  • Fantastica Daily

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Cinema Center Films

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.